
Bedrifter kan forsikre firmatelefonene på tre måter: gjennom operatøren, gjennom et frittstående forsikringsselskap, eller som del av bedriftens øvrige eiendelsforsikring. Operatørforsikring er enklest å kjøpe og dekker de vanligste uhellene – knust skjerm, væskeskade og tyveri – mot en månedspris per telefon og en egenandel per skade. Telenor tilbyr for eksempel Skjermforsikring til 79 kroner per måned og Plussforsikring Bedrift til 99 kroner per måned per telefon, med egenandeler fra 300 kroner.
Om forsikring lønner seg, avhenger av hvor mange telefoner dere har, hvor tøft de brukes og hva dere betaler for dem. En håndverksbedrift der telefonene lever i lomma på byggeplass har et helt annet skadebilde enn et kontor. Alternativet til forsikring er å bære risikoen selv – i praksis en selvrisikopott der dere budsjetterer for et visst antall skader i året – og for mange kontorbedrifter med rimelige telefoner er det regnestykket faktisk bedre.
Denne guiden sammenligner de tre forsikringsmåtene, viser hva som faktisk dekkes og hva egenandelene er hos operatørene som dokumenterer tallene sine, går gjennom skattebehandlingen, og gir dere regnestykket for å avgjøre om dere bør forsikre i det hele tatt.
Kort fortalt
- Tre veier: operatørforsikring per telefon, frittstående mobilforsikring, eller dekning via bedriftens eiendelsforsikring med tillegg for mobilt arbeidsutstyr.
- Telenor er tydeligst på bedriftsvilkår: Skjermforsikring 79 kr/md og Plussforsikring Bedrift 99 kr/md, med egenandeler fra 300 til 1 000 kr avhengig av telefonens verdi og skadetype.
- Telia og ice dokumenterer i hovedsak mobilforsikring for privatkunder – bedrifter må be om tilbud i bedriftskanalen.
- Forsikringen dekker typisk skjerm, væskeskade og tyveri – men sjekk alltid unntak, antall skader per år og maksimal forsikringssum.
- Forsikring på bedriftens egne telefoner er en driftskostnad – den ansattes sjablongskatt gjelder abonnementet, ikke forsikringen.
- Lønnsomheten avgjøres av skadefrekvensen: premie for alle telefoner pluss egenandeler må måles mot hva reparasjonene ville kostet uforsikret.
- Ved tyveri kreves normalt politianmeldelse, og skaden bør meldes raskt – ha rutinen klar før uhellet skjer.

Hvilke tre måter kan bedriften forsikre mobilene på?
1. Operatørforsikring. Kjøpes per telefon sammen med abonnementet eller telefonkjøpet, faktureres over mobilfakturaen og håndteres i operatørens skadeoppgjør. Fordelen er enkelhet: én leverandør, rask erstatning og priser som er kjent på forhånd. Ulempen er at forsikringen ofte bare kan tegnes ved kjøp av ny telefon, og at prisen løper per enhet uansett om skader inntreffer.
2. Frittstående mobil- eller elektronikkforsikring. Tegnes hos et forsikringsselskap uavhengig av operatør. Kan være aktuelt hvis dere kjøper telefoner utenom operatøren eller vil samle forsikringene ett sted. Vilkår og priser varierer betydelig – sammenlign dekning, egenandel og aldersgrense for enhetene.
3. Bedriftens eiendelsforsikring. Den løsøre-/eiendelsforsikringen de fleste virksomheter allerede har, dekker eiendeler som er nødvendige for driften mot brann, vann og tyveri – men som hovedregel i bedriftens lokaler. Gjensidiges eiendelsforsikring har for eksempel en valgfri tilleggsdekning for mobilt arbeidsutstyr, definert som blant annet «IKT- og datautstyr» som tas med og brukes på ulike arbeidssteder. Om mobiltelefoner omfattes, og på hvilke vilkår, må avklares med selskapet – telefoner er ikke eksplisitt nevnt i produktbeskrivelsen, og knust skjerm i hverdagsbruk er noe annet enn de skadetypene en standard eiendelsforsikring er bygget for.
Kilde: Gjensidige – eiendelsforsikring for bedrift. Kontrollert 25. august 2026.
Hva tilbyr operatørene av mobilforsikring for bedrift?
Av de tre nettoperatørene er det Telenor som publiserer egne bedriftsvilkår og -priser for mobilforsikring. Telia og ice dokumenterer produktene sine for privatkunder; bedriftskunder hos disse må be om tilbud gjennom bedriftskundeservice. Tallene under er hentet fra operatørenes egne sider.
| Produkt | Dekker | Pris per måned | Egenandel |
|---|---|---|---|
| Telenor Skjermforsikring (bedrift) | Knust skjerm; reparasjon innen fem virkedager | 79 kr | 300 kr (telefon under 7 500 kr) / 500 kr (over 7 500 kr) |
| Telenor Plussforsikring Bedrift | Skade, væskeskade, tap og tyveri; erstatningsenhet innen én virkedag; gjelder i Europa og USA | 99 kr | Reparasjon 300/500 kr; erstatningsenhet 600/1 000 kr |
| ice Skadeforsikring (privat) | Skade, skjerm- og væskeskade | 49–129 kr etter telefonens verdi | 500–1 500 kr første skade, stigende ved andre og tredje skade samme år |
| ice Plussforsikring (privat) | Som Skadeforsikring, pluss tap og tyveri; maks forsikringssum 30 000 kr | 79–179 kr etter telefonens verdi | Som Skadeforsikring (500–3 000 kr avhengig av verdi og skadenummer) |
| Telia Plussforsikring (privat) | Skade, uhell, tap, tyveri og misbruk av abonnement | 79–149 kr (ny telefon) / 69–139 kr (brukt) | 600 kr (telefon til 7 559 kr) / 1 000 kr (over 7 600 kr) |
Betingelsene rundt tegning er like viktige som prisen: Telenor gir de to første månedene gratis når forsikringen tegnes sammen med kjøp av ny mobil, og hos ice kan forsikringen bare tegnes ved kjøp av ny telefon og krever et aktivt ice-abonnement. Kjøper bedriften telefonene et annet sted enn hos operatøren, kan dere altså stå uten operatørforsikring som mulighet – da gjenstår frittstående forsikring eller egenrisiko.
Legg merke til tre mønstre som går igjen: prisen og egenandelen øker med telefonens verdi, tap og tyveri krever det dyreste dekningsnivået, og hos ice øker egenandelen for hver skade samme telefon har i løpet av året. Telenors bedriftsprodukter administreres av SquareTrade, ice sine av AmTrust – det er altså forsikringsselskaper som står bak, med operatøren som forhandler.
Kilde: Telenor – mobilforsikring for bedrifter, ice – mobilforsikring og Telia – Plussforsikring. Kontrollert 25. august 2026.
Hva dekkes egentlig – og hva dekkes ikke?
Kjerneområdene er de samme hos alle: skjermskade (den klart vanligste skaden), væskeskade, annen fysisk skade ved uhell, og på de høyeste dekningsnivåene tyveri og tap. Telias toppdekning inkluderer i tillegg misbruk av abonnementet etter tyveri.
Det som avgjør om forsikringen faktisk hjelper dere, står i vilkårene – ikke i produktnavnet. Sjekk disse punktene før dere tegner:
- Antall skader per år. Flere selskaper begrenser antall oppgjør per periode, eller øker egenandelen per skade, slik ice gjør.
- Maksimal forsikringssum. ice oppgir 30 000 kroner – relevant for de dyreste toppmodellene.
- Krav om ny telefon. Forsikringen kan ofte bare tegnes ved kjøp av ny enhet, og hos operatøren. Telefoner dere allerede eier, faller da utenfor.
- Aktsomhet og unntak. Telefon glemt på et utested dekkes ikke nødvendigvis som tyveri. Grov uaktsomhet kan avkorte oppgjøret.
- Geografi. Telenors bedriftsdekning gjelder Europa og USA; ice oppgir global dekning. Har dere ansatte som reiser mye, betyr dette noe.
- Erstatningsenhet. «Tilsvarende enhet» kan bety refurbished, ikke ny. Avklar hva dere faktisk får.
Når lønner forsikring seg – og når bør dere ta risikoen selv?
Forsikring er lønnsom for dere når summen av skadekostnader dere slipper, overstiger summen av premier og egenandeler dere betaler. Det kan dere faktisk regne på, fordi begge sider av regnestykket er kjent eller kan anslås fra egen historikk:
Kostnadssiden med forsikring: premie per telefon per måned ganger antall telefoner, pluss egenandel per skade. Med Telenors dokumenterte bedriftspriser koster Plussforsikring Bedrift 99 kroner per måned – 1 188 kroner per telefon per år, altså 23 760 kroner i året for tjue telefoner, før egenandeler.
Kostnadssiden uten forsikring: det dere faktisk betalte for skjermbytter, reparasjoner og erstatningstelefoner de siste par årene. Denne historikken har dere i regnskapet, og den er det beste anslaget for fremtidig skadefrekvens i akkurat deres virksomhet.
Er skadehistorikken lav – typisk i kontorbedrifter – kan en selvrisikopott være bedre: dere budsjetterer et fast beløp per telefon per år til reparasjoner og bærer skadene selv når de kommer. Da betaler dere bare for skader som faktisk inntreffer. Er skadefrekvensen høy, som i felt- og håndverksbedrifter, trekker regnestykket mot forsikring på de dyre enhetene – eller mot et tredje alternativ: kjøpe robuste telefoner eller rimeligere modeller der et havari er en overkommelig kostnad. Hvilke telefoner som passer ulike roller, står i guiden om beste firmatelefon.
Ett moment til i vurderingen: forsikring erstatter ikke sikkerhet. Fjernsletting og skjermlås ved tap er MDM-verktøyets jobb uansett hva forsikringen dekker – en erstattet telefon hjelper lite hvis bedriftsdataene kom på avveie sammen med den gamle.
Hva med telefoner på leasing eller byttetjeneste?
Leaser dere telefonene, eller har dem på en byttetjeneste som Telenor Svitsj/SWAP eller tilsvarende utstyrsavtaler, endres regnestykket. For det første kan forsikring være innbakt: Telenor oppgir for eksempel at skjermforsikring alltid er inkludert i SWAP-avtalen for privatkunder. For det andre kan leasingavtalen stille krav om at utstyret er forsikret, siden telefonen ikke er deres – da er spørsmålet ikke om, men hvor dere forsikrer. Og for det tredje flytter byttetjenester deler av risikoen uansett: en telefon som byttes inn etter tolv–tjuefire måneder, rekker sjelden å bli en gammel enhet med høy skadesannsynlighet.
Konkret betyr det: les utstyrs- eller leasingavtalen før dere tegner noe som helst, og sjekk om skadedekning allerede ligger der, hva innbytte av en skadet enhet koster, og om avtalen krever forsikring dere ikke har. Dobbeltforsikring er bortkastede penger; manglende pålagt forsikring kan bli en dyr overraskelse ved innlevering. Hele vurderingen av eie kontra leie er samlet i guiden om å kjøpe eller lease firmatelefoner.
Hvordan behandles mobilforsikring skattemessig?
Firmatelefonen er bedriftens driftsmiddel, og forsikring av bedriftens egne eiendeler er en ordinær, fradragsberettiget driftskostnad. Forsikringspremien innberettes ikke som fordel på den ansatte – den skattepliktige fordelen ved firmatelefon er sjablongbeløpet for EKOM-tjenester, som gjelder selve abonnementet arbeidsgiver dekker: 4 392 kroner per år uansett antall tjenester, forholdsmessig 366 kroner per påbegynt måned. En mobilforsikring på arbeidsgivers telefon endrer ikke dette beløpet.
Vær derimot oppmerksom på grensetilfellene: dekker bedriften forsikring på en telefon den ansatte eier privat (BYOD), er det ikke lenger forsikring av bedriftens eiendel, og skattebildet må vurderes konkret – ta det med regnskapsfører. Hele skattebildet rundt firmatelefon er samlet i guiden om skatt på firmatelefon.
Kilde: Skatteetaten – beskatning av EKOM-tjenester. Kontrollert 25. august 2026.
Slik melder dere skade – kravprosessen steg for steg
Skadeoppgjøret går hos forsikringsgiveren bak produktet – hos Telenor bedrift er det SquareTrade, med skademelding på nett. En ryddig intern rutine sparer både tid og avslag:
- Sikre og dokumenter: ta vare på telefonen (også en knust en – innlevering kan være et vilkår), noter hendelsesforløp, tidspunkt og sted, og ta bilder av skaden.
- Ved tyveri: politianmeld raskt – anmeldelsesnummer kreves normalt i oppgjøret – og sperr SIM hos operatøren.
- Ved tap eller tyveri: lås og fjernslett telefonen via MDM før noe annet. Rutinen står i detalj i artikkelen om mistet firmatelefon.
- Meld skaden i forsikringsgiverens skjema med IMEI-nummer, kjøpsdokumentasjon og beskrivelse. IMEI og kjøpsdato bør ligge klart i utstyrsregisteret deres – ikke let etter kvitteringer når skaden har skjedd.
- Betal egenandelen og følg opp reparasjons- eller erstatningsløpet. Telenor oppgir reparasjon innen fem virkedager for skjerm og erstatningsenhet innen én virkedag på Plussforsikring Bedrift.
Anbefalingen: slik velger dere
Start med skadehistorikken og telefonparken, ikke med produktarkene. Har dere få skader og telefoner i normal prisklasse, er selvrisikopott og god kostnadskontroll som regel nok. Har dere dyre telefoner i tøff bruk, be om bedriftsvilkår fra operatøren deres og et tilbud fra forsikringsselskapet som allerede har bedriftens øvrige forsikringer – og sammenlign totalpris per telefon per år inkludert forventede egenandeler, ikke bare månedsprisen. Vi anbefaler ingen bestemt leverandør: tallene som er offentlig dokumentert per i dag, står i tabellen over, og resten må hentes inn som tilbud for deres konkrete telefonpark.
Ofte stilte spørsmål
Hva koster mobilforsikring for bedrift?
Telenor oppgir 79 kroner per måned for Skjermforsikring og 99 kroner per måned for Plussforsikring Bedrift per telefon (kontrollert 25. august 2026). Telia og ice priser privatproduktene sine fra henholdsvis 69 og 49 kroner per måned avhengig av telefonens verdi; bedriftspriser oppgis på forespørsel.
Dekker forsikringen knust skjerm?
Ja – skjermskade er kjernen i alle produktene, også de rimeligste. Egenandelen er typisk 300–600 kroner for telefoner i normal prisklasse og høyere for dyre modeller.
Er tyveri og tap dekket?
Bare på de høyeste dekningsnivåene – Telenor Plussforsikring Bedrift, ice Plussforsikring og Telia Plussforsikring. De rimeligste produktene dekker kun skade. Ved tyveri kreves normalt politianmeldelse.
Kan vi forsikre telefoner vi allerede eier?
Ofte ikke hos operatøren – ice krever for eksempel at forsikringen tegnes ved kjøp av ny telefon. For eldre enheter er alternativene frittstående forsikring eller å bære risikoen selv.
Dekker bedriftens innbo-/eiendelsforsikring mobiltelefonene?
Standard eiendelsforsikring dekker driftsløsøre mot brann, vann og tyveri, primært i bedriftens lokaler. Telefoner som brukes ute, krever normalt en tilleggsdekning for mobilt arbeidsutstyr – og hverdagsuhell som knust skjerm er ofte ikke omfattet. Avklar konkret med forsikringsselskapet.
Blir den ansatte skattlagt for mobilforsikringen?
Nei – forsikring av bedriftens egen telefon er en driftskostnad. Den ansattes skattepliktige fordel ved firmatelefon er EKOM-sjablongen på 4 392 kroner per år, som gjelder abonnementet arbeidsgiver dekker.
Lønner mobilforsikring seg?
Det avhenger av skadefrekvensen. Regn premien for hele telefonparken per år pluss forventede egenandeler, og sammenlign med hva reparasjoner og erstatninger faktisk har kostet dere de siste årene. Lav skadehistorikk taler for selvrisikopott, høy skadefrekvens og dyre enheter taler for forsikring.
Les også: Mistet firmatelefon: rutinen steg for steg · MDM av firmatelefoner: slik får bedriften kontroll · Skatt på firmatelefon: fordelsbeskatning · Kjøpe eller lease firmatelefoner?