Ingen norsk lov pålegger en arbeidsgiver å gi de ansatte firmatelefon. Plikten oppstår i det øyeblikket telefonen er verktøyet jobben faktisk krever – da er den arbeidsgivers ansvar å skaffe og betale, på samme måte som annet arbeidsutstyr. Det praktiske spørsmålet er derfor ikke om bedriften skal ha en ordning, men hvordan den skal se ut: hvem som skal ha telefon, om bedriften skal eie den eller betale en godtgjørelse i stedet, hva ordningen koster per ansatt i året, og hva som skjer den dagen noen blir sykmeldt eller sier opp. Skattedelen er den enkleste å slå fast: privat disposisjon av arbeidsgiverbetalt mobil gir et fast inntektstillegg på 4 392 kroner i året, uansett hvor mye eller lite telefonen brukes, og uansett om den ansatte betaler noe selv.
Av redaksjonen i Firmatelefon.no. Vi har kontrollert sjablongbeløpet, unntakene og beregningsreglene mot Skatteetatens gjeldende Skatte-ABC og veiledningen til a-meldingen, satsene for arbeidsgiveravgift, trinnskatt og trygdeavgift mot Skatteetatens satssider, abonnementspriser mot Talkmores publiserte bedriftspriser, og reglene om innsyn og kontrolltiltak mot forskrift om arbeidsgivers innsyn og Arbeidstilsynets og Datatilsynets felles veileder om kontroll og overvåking. Alle kilder er kontrollert 24.08.2026 der ikke annen dato er oppgitt, og lenket inline i teksten. Artikkelen er generell fagformidling og erstatter ikke konkret juridisk eller skattefaglig rådgivning.
Kort fortalt
- Det finnes ingen egen lovbestemt plikt til å gi ansatte firmatelefon. Plikten følger av arbeidsavtalen og av at arbeidsgiver stiller nødvendig arbeidsutstyr til rådighet.
- Selve telefonen er ikke skattepliktig. Skatteetaten slår fast at arbeidsgivers utlån av apparatet ikke medfører skatteplikt – det er tilgangen til kommunikasjonstjenesten som beskattes.
- Kan tjenesten brukes privat, er inntektstillegget 366 kroner per påbegynt måned, maksimalt 4 392 kroner i året. Beløpet reduseres ikke om den ansatte betaler noe selv.
- Velger bedriften telefongodtgjørelse i stedet, er skattepliktig fordel det faktisk dekkede beløpet, begrenset oppad til 4 392 kroner. Dekker dere mindre, skattlegges mindre.
- En firmatelefon med et vanlig bedriftsabonnement koster arbeidsgiveren i størrelsesorden 5 800 kroner per ansatt per år i listepris, medregnet arbeidsgiveravgift på sjablongen.
- Er privat bruk reelt avskåret, utløses ingen skatteplikt – men avskjæringen må være avtalt, sannsynliggjort og kontrollert, ikke bare skrevet ned.
- Nummeret tilhører den som står som abonnent. Står abonnementet i bedriftens navn, følger nummeret bedriften når den ansatte slutter.
- Skal en ansatt kjøpe ut telefonen ved fratredelse, må prisen settes til markedsverdi. Reglene om skattefri personalrabatt hjelper ikke, fordi de bare gjelder varer som omsettes i arbeidsgivers egen virksomhet.
Hva arbeidsgiver faktisk plikter – og ikke
Spørsmålet kommer opp i nesten alle bedrifter som vokser forbi ti ansatte, og svaret er mindre dramatisk enn folk tror. Det finnes ingen bestemmelse i arbeidsmiljøloven eller skatteloven som sier at ansatte har krav på mobiltelefon. Plikten oppstår indirekte, og den oppstår på to måter.
Den første er avtalerettslig. Arbeidsmiljøloven stiller krav til hva den skriftlige arbeidsavtalen skal inneholde, blant annet lønn og andre godtgjørelser som ikke inngår i lønnen, jf. arbeidsmiljøloven § 14-6. Er firmatelefon avtalt – i arbeidsavtalen, i personalhåndboken eller gjennom fast praksis over tid – er den en del av ytelsene den ansatte har krav på, og kan ikke fjernes ensidig uten videre.
Den andre er praktisk. Er telefonen det verktøyet arbeidet krever, er det arbeidsgiver som skal stille verktøyet til rådighet. Det er også her den motsatte problemstillingen ligger: en arbeidsgiver kan ikke uten videre pålegge ansatte å bruke sin private telefon til jobb, med sitt private nummer, og med de personvernmessige konsekvensene det får. Skal bedriften likevel gå den veien, må ordningen være frivillig eller ha grunnlag i avtalen, og den må være regulert. Vi har gått gjennom rammene for det i artikkelen om BYOD i Norge.
Det tredje som ofte blandes inn, er tilgjengelighet. En firmatelefon gir ikke arbeidsgiver rett til å forvente svar utenom arbeidstiden. Forventninger om beredskap er arbeidstid eller beredskapsvakt, hører hjemme i vaktplanen, og har dessuten en skattemessig konsekvens få kjenner til – vi kommer tilbake til den nedenfor.
Hvem bør ha firmatelefon?
De fleste bedrifter avgjør dette individuelt, én ansatt om gangen, og ender opp med en ordning ingen kan forklare. Alternativet er å knytte telefonen til rolle i stedet for til person. Den nyttige testen er ikke hvor mye vedkommende ringer, men om jobben kan utføres forsvarlig uten. En montør som skal nås på oppdrag, en selger som har kundenumre i telefonen og en vaktleder som skal kunne kalles inn, trenger alle utstyr arbeidsgiver kontrollerer. En kontoransatt med fast arbeidssted og Teams på PC trenger det sjeldnere enn ordningen tilsier.
| Rolletype | Typisk behov | Naturlig ordning |
|---|---|---|
| Utekjørende og feltroller | Må nås, dokumenterer på stedet, bruker fagapper | Firmatelefon eid av selskapet, registrert i administrasjonsløsning |
| Kunderettede roller | Kunder ringer nummeret direkte over år | Firmatelefon, og alltid abonnement i selskapets navn |
| Ledelse og vaktfunksjoner | Skal kunne nås utenfor kontortid | Firmatelefon, med vaktordningen regulert separat |
| Kontorroller med fast arbeidssted | Sporadisk behov, jobber hovedsakelig på PC | Telefongodtgjørelse eller ingen ordning |
| Deltid, sesong og innleie | Kortvarig behov | Pulje av delte enheter som leveres inn etter skiftet |
Poenget med en slik inndeling er ikke å spare kroner på abonnementer, men å slippe å forhandle ordningen på nytt hver gang noen begynner. Skal dere formalisere den, hører den hjemme i et kort dokument – vi har laget en gjennomgang med mal i artikkelen om telefonpolicy for ansatte.
Eie, leie eller betale en godtgjørelse?
Det finnes i praksis tre måter å dekke ansattes telefonbruk på, og de behandles helt forskjellig skattemessig. Forskjellen mellom dem er den enkeltavgjørelsen som får størst konsekvens for både kostnad og kontroll.
Firmatelefon som naturalytelse
Bedriften står som abonnent og eier eller leaser enheten. Dette er naturalytelse etter FSFIN § 5-12 C. Skattepliktig fordel for den ansatte er da et fast inntektstillegg på 4 392 kroner i året, eller 366 kroner per hel eller påbegynt måned vedkommende har disponert tjenesten, jf. Skatteetatens Skatte-ABC punkt E-3-1.7. Beløpet er det samme uansett hva abonnementet koster, uansett hvor mange tjenester arbeidsgiver dekker, og – dette overrasker mange – uavhengig av om den ansatte betaler noe selv. Egenbetaling reduserer ikke inntektstillegget.
Til gjengjeld får bedriften det ordningen egentlig handler om: kontroll. Nummeret er selskapets, enheten kan meldes inn i en administrasjonsløsning, den kan sperres og slettes ved tap, og den kan hentes inn ved fratredelse.
Telefongodtgjørelse på den ansattes eget abonnement
Her står abonnementet i den ansattes navn, og arbeidsgiver dekker hele eller deler av regningen. Dette er utgiftsgodtgjørelse etter FSFIN § 5-11-10. Skattepliktig fordel er da det faktisk dekkede beløpet, begrenset oppad til 4 392 kroner per år. Det er en reell forskjell: dekker bedriften 300 kroner i måneden, blir grunnlaget 3 600 kroner, ikke 4 392. Skatteetaten presiserer også at dekningen regnes som utgiftsgodtgjørelse selv om regningen sendes arbeidsgiver direkte – det avgjørende er hvem som er abonnent.
Prisen for den lavere skatten er at bedriften gir fra seg alt annet. Nummeret er den ansattes og følger vedkommende ut døra. Enheten er privat og kan ikke administreres. Ved tap kan ikke bedriften sperre noe. Sammenligningen mellom de to modellene er behandlet i sin helhet i artikkelen om telefongodtgjørelse mot firmatelefon.
Refusjon av spesifiserte tjenstlige samtaler
Den tredje varianten er teoretisk skattefri, og praktisk talt ubrukelig. Dekker arbeidsgiver den ansattes utlegg til tjenstlige samtaler som er spesifisert etter regning, foreligger ingen fordel og ingen skatteplikt. Men kravet til spesifikasjon er strengt: Skatteetaten krever at den inneholder dato, klokkeslett, hvilket nummer det er ringt til, mottakers navn og samtaletid. I tillegg kan faste avgifter som selve abonnementet ikke refunderes skattefritt på denne måten. Med dagens abonnementer, der samtaler stort sett er inkludert i en fastpris, er det lite igjen å refundere. Nevnes bør den likevel, fordi den dukker opp i eldre personalhåndbøker og skaper feil i lønnsarbeidet.
Hva koster ordningen per ansatt i året?
Regnestykket er kortere enn folk tror, og det har tre linjer. Under har vi satt opp én ansatt med et vanlig bedriftsabonnement og en mellomklassetelefon avskrevet over tre år, med listepriser eksklusive merverdiavgift. Arbeidsgiveravgiften på sjablongen er tatt med, fordi den er en reell kostnad de fleste glemmer: fordelen er trekkpliktig og avgiftspliktig for arbeidsgiver.
| Post | Beregning | Per ansatt per år |
|---|---|---|
| Abonnement, Talkmore Bedrift+ 12 GB | 359 kr × 12 | 4 308 kr |
| Enhet, mellomklasse fordelt over tre år | 2 552 kr ÷ 3 | 851 kr |
| Arbeidsgiveravgift på sjablongen, sone I | 14,1 % × 4 392 kr | 619 kr |
| Sum arbeidsgiverkostnad | – | 5 778 kr |
| Den ansattes skatt, marginalsats 33,6 % | 33,6 % × 4 392 kr | 1 476 kr |
| Den ansattes skatt, marginalsats 43,3 % | 43,3 % × 4 392 kr | 1 902 kr |
To ting er verdt å merke seg. Det ene er at abonnementet utgjør tre fjerdedeler av arbeidsgiverkostnaden. Det er der en bedrift som vil ned i pris, faktisk må begynne – ikke i valget av telefonmodell. Oppdaterte referansepriser holder vi i guiden om hva mobilabonnement for bedrift koster, og selve sammenligningen på tvers av operatørene ligger hos Bedriftsabonnement.no.
Det andre er at skatten for den ansatte er en langt mindre sum enn folk forestiller seg. Rundt 123 kroner i måneden for en vanlig lønnsmottaker er sjelden noe å forhandle om – men det er heller ingen grunn til å la være å informere om det. Uventet skattetrekk i januar skaper mer støy enn beløpet fortjener.
Skattereglene i detalj: sjablongen, unntakene og de 1 000 kronene
Reglene er blant de enkleste i norsk lønnsrett, men de misforstås jevnlig. Utgangspunktet er at fordelen ved privat bruk av arbeidsgiverfinansierte kommunikasjonstjenester er skattepliktig inntekt, og at den fastsettes sjablongmessig. To vilkår må være oppfylt for at sjablongen skal brukes i det hele tatt: den ansatte må ha et tjenstlig behov for tjenesten, og vedkommende må ha adgang til privat bruk utenfor ordinær arbeidssituasjon. Foreligger ikke tjenstlig behov, skattlegges verdien fullt ut i stedet.
| Element | Beløp | Merknad |
|---|---|---|
| Årlig inntektstillegg, naturalytelse | 4 392 kroner | Maksimalt beløp per ansatt per år |
| Per påbegynt måned med disposisjon | 366 kroner | Påbegynt måned regnes fullt ut |
| Utgiftsgodtgjørelse (eget abonnement) | Faktisk dekket, maks 4 392 kroner | Dekkes mindre, skattlegges mindre |
| Fellesfakturerte varer og tilleggstjenester | Inntil 1 000 kroner | Skattefritt i inntektsåret, brukes opp først |
| Antall tjenester som dekkes | Uten betydning | Mobil, bredbånd og fasttelefon gir samlet ett tillegg |
| Arbeidstakers egenbetaling | Reduserer ikke fordelen | Tillegget er det samme |
| Sporadisk bruksadgang | 0 kroner | Maks 14 dager per 30 dager og 30 dager per år |
| Privat bruk avskåret | 0 kroner | Krever avtale og sannsynliggjort etterlevelse |
Legg særlig merke til linjen om fellesfakturerte varer og tjenester. Skatteetaten beskriver det som et skattefritt bunnbeløp som fylles opp først, og innenfor det trenger arbeidsgiver ikke ta stilling til hva som er tjenstlig og hva som er privat. Det dekker teletorgtjenester, overpriset SMS, nedlasting og strømming, spill, programvare og til og med varer fra automater som havner på mobilfakturaen. Går dekningen over 1 000 kroner, må arbeidsgiver derimot vurdere det overskytende og fastslå hva som er privat bruk. Den delen kommer i tillegg til sjablongen på 4 392 kroner.
Regelen om påbegynt måned er den som oftest gir feil i lønnsarbeidet. En ansatt som starter 28. mars, har disponert tjenesten i mars, og mars skal med. Det samme gjelder motsatt vei: leveres telefonen inn 2. november, er november en påbegynt måned. Full gjennomgang av beregningen og rapporteringen i a-meldingen ligger i artikkelen om skatt på firmatelefon.
Når privat bruk faktisk er avskåret
Dette er unntaket bedrifter oftest påberoper seg og sjeldnest oppfyller. Skatteetaten stiller to krav: det må foreligge en avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver om at telefonen ikke skal brukes privat utenom ordinær arbeidssituasjon, og det må kunne sannsynliggjøres at avtalen er overholdt.
Hva som er tilstrekkelig, er beskrevet konkret. Er arbeidsstedet et annet enn hjemmet, og telefonen legges igjen på arbeidsstedet slik at den ikke er tilgjengelig på fritiden, er det normalt nok. Det samme gjelder hvis telefonen er sperret fra å ringe andre enn klart tjenesterelaterte numre. Har den ansatte derimot hjemmekontor, eller tar telefonen med hjem av andre grunner, må arbeidsgiver føre en viss kontroll med at avtalen overholdes. Skatteetaten nevner som eksempler at den ansatte dokumenterer et privat abonnement i tillegg, eller at arbeidsgiver tar stikkprøver av hvilke numre som er ringt på hvilke tider av døgnet.
Her ligger også den detaljen som rammer vaktordninger. Tjenestereise regnes som ordinær arbeidssituasjon. Beredskapsvakt og hjemmevakt gjør det ikke. Disponerer den ansatte telefonen privat i vaktperioden, skal vedkommende som utgangspunkt skattlegges etter sjablongen. En vakttelefon som ligger i skapet på arbeidsstedet mellom skiftene, oppfyller kravet til avskjæring. En vakttelefon som er med hjem, gjør det ikke – uansett hva som står i policyen.
Sporadisk bruk: 14 dager og 30 dager
Har den ansatte bare sporadisk adgang til privat bruk, utløses ingen skatteplikt. Grensen er tallfestet i regelverket: bruken kan ikke overstige 14 dager i løpet av en 30-dagersperiode, og ikke mer enn til sammen 30 dager i løpet av inntektsåret. Unntaket passer på delte enheter og kortvarige utlån, ikke på faste ordninger. Skal dere bruke det, må dere kunne vise hvilke dager enheten var utlevert.
Når begge modellene brukes samtidig
En vanlig kombinasjon er at arbeidsgiver dekker mobilabonnementet som naturalytelse og i tillegg refunderer den ansattes hjemmebredbånd. Da løper begge grunnlagene parallelt, men taket er fortsatt 4 392 kroner samlet. Skatteetaten viser dette med et eksempel der 366 kroner per måned for mobilen legges sammen med refunderte bredbåndsregninger, og der all videre dekning blir skattefri fra det øyeblikket taket er nådd – i eksempelet allerede i juli. Bedrifter som dekker flere tjenester, bør altså kontrollere at lønnssystemet stopper på riktig beløp, ikke fortsetter å legge til hele året.
Utlevering: kvittering, utstyrsliste og administrasjonsløsning
Selve utleveringen behandles som en formalitet i de fleste bedrifter, og det er der de senere problemene oppstår. En firmatelefon er et driftsmiddel som skal kunne finnes igjen, sperres, slettes og hentes inn, og det forutsetter at noen vet hvilken enhet som er hos hvem. Minimumet er en utstyrsliste med modell, serienummer og IMEI, koblet til navn og utleveringsdato, og en kvittering den ansatte signerer. Kvitteringen bør si tre ting utover at enheten er mottatt: at den eies av selskapet, at den skal leveres inn ved fratredelse, og at den er registrert i bedriftens administrasjonsløsning. Da er det ingen diskusjon senere om hva som ble avtalt.
Registreringen i en administrasjonsløsning – MDM – er samtidig et kontrolltiltak, og det utløser saksbehandlingsregler. Arbeidstilsynet og Datatilsynet slår i sin felles veileder om kontroll og overvåking i arbeidslivet fast at bruk av MDM normalt er tillatt for sikkerhetsformål, men at virksomheten må vurdere om mindre inngripende tiltak kan oppfylle samme formål. Videre skal virksomheten ikke kreve tilgang til annen informasjon enn det som er strengt nødvendig, og skal sperre tilgangen til informasjon av privat karakter som bilder, tekstmeldinger, nettbank og sosiale medier. De ansatte skal ha klar og tydelig informasjon om hvilke formål tilgangen tjener, hvilken tilgang virksomheten faktisk har, og hvordan informasjonen kan brukes. Innføringen skal drøftes med tillitsvalgte, jf. arbeidsmiljøloven kapittel 9.
Det praktiske oppsettet – innrullering, profiler, sperring og fjernsletting – er behandlet i guiden om mobiladministrasjon av firmatelefoner, og sikkerhetssiden i artikkelen om mobilsikkerhet for bedrifter.
Sykefravær, permisjon og oppsigelsestid
Her får bedrifter oftest dårlige råd, fordi spørsmålet blandes sammen med hva som er skattemessig riktig. Skattemessig er svaret enkelt: det er disposisjonen som avgjør. Så lenge den ansatte fortsatt disponerer tjenesten, løper sjablongen med 366 kroner per påbegynt måned. Blir telefonen levert inn, stopper den – med den påbegynte måneden regnet fullt ut. Et langtidsfravær der telefonen blir liggende hjemme hos den ansatte, gir altså fortsatt inntektstillegg.
Arbeidsrettslig er svaret et annet. Et sykefravær avslutter ikke arbeidsforholdet, og en avtalt ytelse løper videre så lenge arbeidsforholdet gjør det. Er telefonen avtalt som en del av arbeidsvilkårene etter arbeidsmiljøloven § 14-6, kan den ikke kreves inn ensidig fordi noen er sykmeldt. Det samme gjelder i oppsigelsestiden: arbeidsforholdet består til fratredelsesdatoen, og ytelsene består med det. Ønsker bedriften likevel å hente inn utstyr før fratredelse – for eksempel fordi den ansatte er fritatt fra å arbeide i oppsigelsestiden – bør det avtales konkret og skriftlig, og fordelsbeskatningen justeres tilsvarende.
Ved permisjon uten lønn over lengre tid er den ryddige løsningen som regel å hente inn enheten og stanse abonnementet, eller sette det på et hvilende nivå. Da stopper både kostnaden og rapporteringen, og det er ingen tvil om hvem som disponerer hva. Skriv rutinen ned én gang, så slipper dere å ta stilling til det hver gang.
Når noen slutter: sjekklisten som faktisk brukes
Ubrukte abonnement som løper videre etter at ansatte har sluttet, er en av de mest banale kostnadslekkasjene i norsk næringsliv. En bedrift med tretti ansatte og fire prosent turnover i året mister fort et par tusen kroner i måneden på abonnement ingen bruker. Løsningen er at telefonen ligger i offboarding-rutinen, ikke i hukommelsen til den som pleide å håndtere den.
- Nummeret: avgjør om det skal omdisponeres til etterfølgeren, settes på viderekobling i en overgangsperiode, eller sies opp. For kunderettede roller er viderekobling nesten alltid riktig, og det bør stå i rutinen hvor lenge.
- Enheten: hentes inn, nullstilles gjennom administrasjonsløsningen og settes i sirkulasjon igjen eller avhendes.
- Tilgangene: fjernes i identitetsløsningen, ikke bare på telefonen. En avsluttet ansatt med aktiv e-postsesjon på egen enhet er et sikkerhetsproblem uavhengig av hvem som eier telefonen.
- Dataene: arbeidsgivers adgang til å gå gjennom innholdet er begrenset, også etter fratredelse. Reglene er gjennomgått i artikkelen om GDPR og ansattes mobil.
- Lønnsrapporteringen: sjablongen stopper når disposisjonen opphører, med den påbegynte måneden regnet fullt ut.
Går telefonen tapt før den leveres inn, gjelder en annen rutine – den er beskrevet i artikkelen om mistet eller stjålet firmatelefon.
Nummeret er det dyre, ikke telefonen
Eierskapet til enheten følger kjøpet. Eierskapet til nummeret følger abonnementet. Står abonnementet i bedriftens navn, er bedriften abonnent, og nummeret følger bedriften. Står det i den ansattes navn – som det gjør i alle refusjonsordninger og i de fleste BYOD-varianter – er nummeret den ansattes, og det følger vedkommende ut døra. For en selger med femten års kundekontakt på det nummeret er det ikke et administrativt detaljspørsmål. Det er kundelisten som går ut med porteringen. Beslutningen koster ingenting å ta riktig: sørg for at abonnementet står i selskapets navn fra dag én.
Utkjøp ved fratredelse: prisen må være markedsverdi
Mange bedrifter lar ansatte kjøpe telefonen når de slutter, gjerne for en symbolsk sum eller «restverdien i regnskapet». Det er der det går galt. Selges enheten til den ansatte under det den er verdt, er differansen en skattepliktig fordel som skal lønnsinnrapporteres. Verdsettelsen skal skje til omsetningsverdi i sluttbrukermarkedet, altså det en tilsvarende brukt enhet faktisk koster i markedet – ikke bokført verdi.
Det finnes to unntak folk forsøker å bruke, og bare det ene er relevant. Reglene om skattefri personalrabatt hjelper som hovedregel ikke: Skatteetaten presiserer at reglene om personalrabatt gjelder varer og tjenester som omsettes i arbeidsgivers virksomhet eller i et konsernselskap. Et snekkerfirma eller et regnskapskontor omsetter ikke mobiltelefoner, og fribeløpet på 10 000 kroner er derfor ikke tilgjengelig for dem.
Det andre unntaket kan derimot være aktuelt. Arbeidsgiver kan etter FSFIN § 5-15-1 tredje ledd gi skattefrie gaver som ikke består av pengebeløp for inntil 5 000 kroner i året, på nærmere vilkår. En tre år gammel mellomklassetelefon ligger godt under det beløpet. Vil dere la ansatte overta enheten uten at det utløser skatt, er det gaveregelen som er den mest praktiske veien – forutsatt at vilkårene for skattefrie gaver ellers er oppfylt, og at det ikke allerede er gitt gaver som fyller opp beløpet. Kontroller det konkret før dere lover noe.
Ofte stilte spørsmål
Er arbeidsgiver forpliktet til å gi ansatte firmatelefon?
Ikke etter noen egen lovbestemmelse. Plikten følger av arbeidsavtalen, av fast praksis i virksomheten, og av at arbeidsgiver stiller til rådighet det utstyret arbeidet krever. Er telefonen avtalt som en ytelse, kan den ikke fjernes ensidig.
Blir den ansatte beskattet for selve telefonen?
Nei. Skatteetaten slår fast at arbeidsgivers utlån av apparatet ikke medfører skatteplikt, forutsatt at bruken skattlegges etter sjablongregelen. Det er tilgangen til kommunikasjonstjenesten som beskattes, ikke maskinvaren.
Hvor mye skattlegges den ansatte for?
366 kroner per påbegynt måned med privat disposisjon, maksimalt 4 392 kroner i året, når arbeidsgiver står som abonnent. Beløpet er det samme uansett hvor mange tjenester arbeidsgiver dekker, og reduseres ikke om den ansatte betaler noe selv.
Blir det billigere for den ansatte med telefongodtgjørelse?
Det kan bli det. Ved utgiftsgodtgjørelse er skattepliktig fordel det faktisk dekkede beløpet, begrenset oppad til 4 392 kroner. Dekker bedriften 3 600 kroner i året, er det grunnlaget. Til gjengjeld eier den ansatte både nummeret og enheten, og bedriften mister kontrollen over begge.
Beholder den ansatte firmatelefonen under sykefravær?
Normalt ja. Sykefravær avslutter ikke arbeidsforholdet, og en avtalt ytelse løper videre. Skattemessig fortsetter sjablongen så lenge den ansatte disponerer tjenesten, med 366 kroner per påbegynt måned.
Kan vi kreve telefonen tilbake i oppsigelsestiden?
Arbeidsforholdet består til fratredelsesdatoen, og ytelsene består med det. Skal utstyret hentes inn tidligere, for eksempel fordi den ansatte er fritatt fra arbeidsplikt, bør det avtales konkret og skriftlig, og fordelsbeskatningen justeres tilsvarende.
Kan den ansatte beholde mobilnummeret ved jobbskifte?
Bare hvis bedriften går med på det. Nummeret følger abonnenten, og står abonnementet i selskapets navn, er det selskapet som bestemmer. Overdragelse kan avtales, men er et valg – ikke en rettighet.
Hva gjør vi hvis en ansatt vil kjøpe ut telefonen ved fratredelse?
Sett prisen til omsetningsverdi i sluttbrukermarkedet. Selges enheten billigere, er differansen en skattepliktig fordel. Reglene om personalrabatt gjelder ikke, siden de forutsetter at arbeidsgiver omsetter varen selv. Skal enheten gis vederlagsfritt, er det reglene om skattefrie gaver som må vurderes.
Les også: Skatt på firmatelefon · Telefongodtgjørelse eller firmatelefon? · Telefonpolicy for ansatte · Kjøpe eller lease firmatelefoner · Mobiladministrasjon (MDM) · Mobilsikkerhet for bedrifter · Mistet firmatelefon – slik gjør du · Billig firmatelefon