IT-drift · Nettverk
Et bedriftsnettverk består av internettlinjen, en brannmur, svitsjer, trådløse aksesspunkter og kablingen som binder dem sammen. I stedet for å kjøpe utstyret selv kan bedriften leie hele nettverket som en tjeneste til fast månedspris, med utstyr, oppsett, overvåking og utskifting i samme avtale. Vi kan designe, installere og drifte nettverket, og være kontaktpunktet deres også overfor internettleverandøren.
For en daglig leder skal nettverket bare virke. Det lønner seg likevel å vite hva de ulike delene gjør, fordi det er i overgangene mellom dem at feil og sikkerhetshull oftest oppstår.
I de fleste kontorer kommer internett inn i en boks fra leverandøren. Derfra går trafikken gjennom en brannmur, videre til en eller flere svitsjer, og ut til PC-er, skrivere, møterom og trådløse aksesspunkter. Hver del kan kjøpes separat, men de må settes opp til å fungere sammen, og noen må ha ansvaret for helheten når noe endres.
Fiber, trådløst bredbånd eller mobilnett inn til bygget. Linjen leveres av en internettleverandør og ender ofte i en ruter som leverandøren eier. Kapasiteten opp og ned bør stå i forhold til hvor mye dere bruker skytjenester og videomøter.
Les om fiber og 5G som reserve →Porten mellom nettverket deres og internett. Den bestemmer hvilken trafikk som slipper inn og ut, og en brannmur av ny generasjon ser også hvilke applikasjoner og brukere trafikken tilhører.
Les hva en moderne brannmur gjør →Svitsjen kobler sammen alt som står med kabel: PC-er, skrivere, aksesspunkter og møteromsutstyr. En administrert svitsj kan dele nettet i adskilte soner og gi strøm til aksesspunkter gjennom nettverkskabelen.
Les om soner og gjestenett →Aksesspunktene sender ut det trådløse nettet. Antall og plassering avgjør om wifien virker i hele lokalet. I et kontor med flere rom er den trådløse ruteren fra internettleverandøren ofte ikke nok alene.
Les om wifi og befaring →Kablene i vegger og tak, patchepanelet og nettverksskapet. Udokumentert kabling er en vanlig kilde til feil som er vanskelige å finne, og den bør kartlegges før dere bytter utstyr eller flytter.
Les om nye lokaler →Programvaren som holder oversikt over utstyret, varsler når noe faller ut og brukes til å rulle ut oppdateringer. Uten den oppdager dere feil først når noen klager.
Les om overvåking og varsling →Dere kan kjøpe brannmur, svitsjer og aksesspunkter selv, eller leie hele nettverket med fast månedspris. Forskjellen ligger mindre i utstyret enn i hvem som har ansvaret når noe må oppdateres, byttes eller feilsøkes.
Med nettverk som tjeneste er utstyr, oppsett, overvåking, oppdateringer, brukerstøtte og løpende utskifting samlet i én avtale. Bedriften slipper en stor investering når utstyret er utdatert, og får en kostnad som er lett å budsjettere. Til gjengjeld binder dere dere til en avtale, og det er viktig å vite hva som skjer den dagen den løper ut.
Kjøper dere selv, eier dere utstyret og kan bruke det så lenge det fungerer. Ulempen er at ansvaret for fastvareoppdateringer, lisenser til sikkerhetsfunksjoner og utskifting ligger hos dere, og det er ofte her det svikter. Et nettverk som ble satt riktig opp for fem år siden, er ikke nødvendigvis trygt i dag.
| Nettverk som tjeneste | Eget utstyr | |
|---|---|---|
| Betaling | Fast beløp per måned, eventuelt med en kostnad ved oppstart | Kjøp av utstyr, pluss drift etter avtale eller per time |
| Eier | Som regel den som leverer | Bedriften |
| Drift | Inngår i avtalen | Må avtales for seg eller gjøres selv |
| Feil | Defekt utstyr byttes innenfor avtalen | Garanti, deretter nytt kjøp |
| Ved slutt | Kjøpe ut, levere tilbake eller overta? Må avklares | Utstyret er deres |
Før dere signerer. Be om at avtalen beskriver hva som ligger i månedsprisen, hvordan defekt utstyr byttes, hvem som eier konfigurasjonen og dokumentasjonen, og hva som skjer ved avtaleslutt. Spør også om sikkerhetsfunksjonene i brannmuren krever et eget abonnement, og om det er med i prisen. Avtal svartid skriftlig.
Brannmuren er det viktigste sikkerhetsutstyret i nettverket. Den er samtidig et mål i seg selv for angripere.
En tradisjonell brannmur slipper gjennom eller stopper trafikk ut fra adresser og porter. En brannmur av ny generasjon gjør det samme, men kjenner også igjen hvilke applikasjoner og hvilke brukere trafikken tilhører. Da kan reglene skrives slik ledelsen tenker: regnskapssystemet skal bare nås fra administrerte PC-er, gjestene skal bare ut på internett, og ingen skal kunne koble seg til skriveren utenfra. NSMs grunnprinsipper for IKT-sikkerhet beskriver nettopp slik filtrering mellom soner, basert på blant annet IP-adresse, sone, protokoll, applikasjon og bruker (tiltak 2.5.1).
Brannmuren må selv holdes oppdatert. NSM har de siste årene varslet om flere sårbarheter i brannmurer og VPN-produkter som angripere har utnyttet aktivt. En brannmur som ikke får fastvareoppdateringer, gir falsk trygghet. Det er et av de sterkeste argumentene for å gi én part ansvaret for oppdateringene, og for å ha det skriftlig. Mer om tiltakene rundt nettverket finner dere på siden om IT-sikkerhet.
God wifi handler mer om planlegging enn om den nyeste standarden. Nye aksesspunkter på feil steder kan gi dårligere nett enn eldre utstyr som er riktig plassert.
Standardene sertifiseres av bransjeorganisasjonen Wi-Fi Alliance. Wi-Fi 6 ble laget for steder der mange enheter deler nettet, som kontorer og møtelokaler. Wi-Fi 6E er Wi-Fi 6-utstyr som også kan bruke 6 GHz-båndet, og Wi-Fi 7 bygger videre med bredere kanaler og flere frekvensbånd i bruk samtidig.
| Standard | Hva den gir, og hva som er verdt å vite |
|---|---|
| Wi-Fi 6 (2018) | Teknikkene OFDMA og MU-MIMO lar aksesspunktet betjene flere enheter samtidig, og Target Wake Time sparer batteri på mobiler og sensorer. Et fornuftig minimum når dere kjøper nytt utstyr. |
| Wi-Fi 6E | Tilgang til 6 GHz-båndet, som er mindre trafikkert enn 2,4 og 5 GHz. Nkom åpnet 5925–6425 MHz for wifi i Norge 1. juli 2021. Både aksesspunkt og PC eller telefon må støtte 6 GHz. |
| Wi-Fi 7 (2024) | Kanaler på opptil 320 MHz i 6 GHz-båndet, «multi-link operation» som fordeler trafikken på flere bånd, og 4K QAM, som ifølge Wi-Fi Alliance gir 20 prosent høyere overføringshastighet enn Wi-Fi 6. I Norge er bare den nedre delen av 6 GHz-båndet åpnet. I USA går båndet helt opp til 7125 MHz, så det er plass til flere av de bredeste kanalene der enn her. |
For de fleste kontorer betyr dekning, kapasitet og riktig oppsett mer enn generasjonen. Kjøper dere nye aksesspunkter, er det likevel lite som taler mot Wi-Fi 6E eller Wi-Fi 7, fordi slikt utstyr gjerne står i mange år. Sjekk samtidig om PC-ene og telefonene dere har, faktisk kan bruke 6 GHz, ellers får dere ikke glede av det.
Sikkerheten på det trådløse nettet er like viktig som hastigheten. NSM anbefaler å kryptere alle trådløse forbindelser med tidsriktige protokoller som WPA2 eller WPA3 i «enterprise-modus» (tiltak 2.4.2). Det betyr at hver ansatt logger på med sin egen identitet eller et sertifikat på enheten, ikke med et felles passord som henger på oppslagstavla og aldri byttes når noen slutter.
Plasseringen av aksesspunktene avgjøres best med en befaring. Betong, glassvegger, heissjakter og arkivhyller demper signalet, og behovet i et åpent kontorlandskap er et annet enn i en korridor med cellekontorer. Microsoft anbefaler for eksempel at møteromsutstyr som må bruke trådløst nett, har en signalstyrke på -60 dBm eller bedre, og at kanalutnyttelsen holdes under 50 prosent. Slike krav er enkle å kontrollere med måling og vanskelige å gjette seg til.
Et flatt nettverk, der alt som er koblet til kan snakke med alt annet, er ikke uvanlig i små bedrifter. Det er også det som gjør at én infisert enhet kan bli et angrep på hele bedriften.
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) anbefaler i sine grunnprinsipper for IKT-sikkerhet å dele nettverket i soner etter risiko, for eksempel egne soner for administrerte klienter, trådløse nett, gjester og tjenester som er tilgjengelige utenfra (tiltak 2.2.3). Utstyr som bedriften ikke forvalter selv, bør bare få tilgang til et eget gjestenett (tiltak 2.4.1), og skrivere med svak sikkerhet bør isoleres (tiltak 2.5.4). For en bedrift med 10 eller 50 ansatte betyr det i praksis noen få, tydelig adskilte soner.
Kartlegg også hvem som fysisk kan komme til svitsjer og kabler. NSM påpeker at virksomheter ofte mangler oversikt over hvor egne kabler går, for eksempel i bygg som deles med andre (tiltak 2.4.3). Et nettverksskap i en ulåst bod i fellesarealet er et reelt sikkerhetshull, uansett hvor god brannmuren er.
Tiltakene er hentet fra NSMs grunnprinsipper for IKT-sikkerhet, prinsipp 2.2, 2.4 og 2.5, kontrollert 26. september 2026.
Når linjen er full, er det ikke likegyldig hva som må vente. En filsynkronisering tåler et par sekunders forsinkelse. Et Teams-møte eller en betalingsterminal gjør det ikke.
Prioritering av trafikk, ofte kalt QoS (Quality of Service), betyr at brannmur og svitsjer gir sanntidstrafikk som tale og video forrang. Microsoft anbefaler QoS i alle deler av nettverket som bedriften selv styrer, og oppgir hvor mye båndbredde Teams trenger per deltaker:
| Per deltaker | Anbefalt | Beste kvalitet |
|---|---|---|
| Lyd | 58/58 kbit/s | 76/76 kbit/s |
| Video | 2 500/ | 4 000/ |
| Deling av skjerm | 2 500/ | 4 000/ |
Tallene gjelder per person. Ti ansatte i videomøter samtidig trenger dermed rundt 40 Mbit/s nedover og 25 Mbit/s oppover bare til Teams, med Microsofts anbefalte kvalitet. Hvert Teams-møterom bør ifølge Microsoft ha 10 Mbit/s opp og ned. Betalingsterminaler bruker lite båndbredde, men er desto mer avhengige av en stabil forbindelse. Det samme gjelder IP-telefoni; bruker dere sentralbord i Teams eller i skyen, finner dere mer om løsningene på bedriftsnett.no.
Overvåking handler om å oppdage feil før brukerne gjør det. En driftsløsning for nettverket følger med på om brannmur, svitsjer og aksesspunkter svarer, om internettlinjen er oppe, om reservelinjen har tatt over, og om noe utstyr mangler oppdateringer. Når noe faller ut, går varselet til den som har ansvaret, ikke til resepsjonen.
NSM anbefaler at logger fra sikkerhetsutstyr som brannmurer samles inn og følges opp, og at de ansatte får vite hva som samles inn og hva det brukes til (prinsipp 3.2). Logger fra brannmur og nettfilter kan inneholde personopplysninger om de ansatte. Avklar derfor formål, lagringstid og hvem som har tilgang før overvåkingen settes i gang, og se Datatilsynets veiledning om overvåking av ansattes bruk av elektronisk utstyr.
Nettverket blir aldri bedre enn linjen inn, og linjen er ofte den eneste delen som ikke har noen reserve.
Førstevalget der det finnes. Fiber gir høy og stabil kapasitet og kan leveres med like høy hastighet opp som ned, noe som betyr mye når filer og møter ligger i skyen. Om bygget har fiber, og hva det koster å få den inn, varierer fra adresse til adresse.
Les om nye lokaler →Internett over mobilnettet via en fast ruter med SIM-kort, eller over radiolinje. Et alternativ der fiber mangler eller tar lang tid å få levert. Dekningen innendørs må testes på stedet, fordi betong og energiglass demper signalene.
Les om 5G i Norge →En ruter med SIM-kort som tar over automatisk hvis fiberen faller ut, såkalt failover. Betalingsterminaler, telefoni og skytjenester fortsetter å virke, kanskje med lavere kapasitet, til hovedlinjen er tilbake.
Se status for 5G-utbyggingen →NSM nevner duplisering av internettforbindelsen som et av tiltakene for å gjøre IKT-løsningen mer motstandsdyktig (tiltak 2.2.7). Poenget er at reservelinjen ikke skal ha de samme svakhetene som hovedlinjen. Går hovedlinjen på fiber, er mobilnettet et naturlig valg, og en reserve fra en annen operatør enn den som leverer fiberen gir enda bedre spredning.
Test reserveløsningen jevnlig. En failover som aldri er prøvd, kan svikte den dagen den trengs, for eksempel fordi abonnementet på SIM-kortet har gått ut eller datamengden er for liten. Vil dere sammenligne priser og leverandører av bredbånd for bedrifter, finner dere det på bedriftsabonnement.no.
Ett kontaktpunkt. Når internett er nede, er det ofte uklart om feilen ligger hos internettleverandøren, i brannmuren eller i det interne nettet. Vi kan ta feilsøkingen og kontakten med internettleverandøren for dere, så dere slipper å bli sendt fram og tilbake mellom leverandørene.
Nettverket blir ofte glemt i flytteplanen, og det er det som tar lengst tid å rette opp etterpå.
Internettlinjen kan ha lang leveringstid, særlig hvis det må graves eller inngås avtaler med gårdeier. Kabling er enklest å legge før innflytting, mens vegger og himlinger fortsatt er åpne. Plasseringen av aksesspunkter og møterom bør bestemmes samtidig med møbleringen, ikke etter. Og den dagen dere flytter, skal telefoner, skrivere, betalingsterminaler og møterom virke fra første time.
Avklar med gårdeier. Hvem eier kablene i veggene, hvem har tilgang til nettverksskapet, og hva må fjernes når dere en dag flytter ut igjen? Svarene bør stå i leiekontrakten eller i en egen avtale.
Dere kan få hjelp med hele nettverket eller med enkeltdeler. Uansett omfang er målet det samme: at én part har oversikten og ansvaret.
Vi ber aldri om passord. For å gi et tilbud trenger vi verken passord, administratortilganger, enhetslister eller serienumre. Det holder å vite omtrent hvor stort lokalet er, hvor mange som jobber der, og hva slags internettlinje dere har i dag.
Det betyr at bedriften leier hele nettverket, med brannmur, svitsjer og aksesspunkter, til en fast månedspris. Oppsett, overvåking, oppdateringer, brukerstøtte og utskifting av utstyr ligger i samme avtale. Dere slipper investeringen, men bør sjekke hva som skjer med utstyret og konfigurasjonen når avtalen avsluttes.
Det avhenger av lokalet, antall aksesspunkter og svitsjer, kravene til brannmur og hvilket nivå på overvåking og brukerstøtte dere trenger. Vi publiserer ikke faste priser, fordi tilbudet må ta utgangspunkt i lokalene deres. Be om en månedspris som dekker brukerstøtte, så dere slipper å betale per time.
For et lite kontor kan den være en start. Den gir likevel ofte begrensede muligheter for soner, prioritering av trafikk, sentral overvåking og sikker fjerntilgang, og den trådløse dekningen fra én boks rekker ofte ikke over et helt kontorlokale. Når bedriften vokser, er det vanlig å sette en egen brannmur og egne aksesspunkter bak leverandørens utstyr.
Ikke nødvendigvis. Dekning, antall aksesspunkter og riktig oppsett betyr mer for de fleste kontorer. Kjøper dere nytt, kan Wi-Fi 6E eller Wi-Fi 7 likevel være fornuftig fordi aksesspunktene står i mange år. I Norge er bare den nedre delen av 6 GHz-båndet åpnet for wifi, så noen av fordelene med Wi-Fi 7 er mindre her enn i USA.
Det avhenger av areal, vegger, antall brukere og hva nettet skal brukes til. Et åpent kontorlandskap med mange videomøter trenger mer kapasitet enn et lager med få brukere. Den sikreste måten å finne svaret på, er en befaring med måling i lokalet.
Noen steder, ja, særlig der fiber mangler eller er dyr å få inn. Kapasiteten innendørs varierer mye med bygget, så det bør måles før dere bestemmer dere. Som reservelinje for fiber er mobilnettet godt egnet, fordi det ikke er avhengig av kabelen inn til bygget. Les mer i artikkelen om 5G i Norge.
Nei. Nettverket kan bygges rundt linjen dere har, og vi kan ta kontakten med leverandøren når noe er galt. Når bindingstiden nærmer seg slutten, er det en god anledning til å vurdere kapasiteten og behovet for reservelinje på nytt.
Ring oss, så går vi gjennom lokalet, dagens utstyr og internettlinjen, og kommer tilbake med et forslag. Samtalen er uforpliktende, og dere trenger ikke bytte internettleverandør eller mobiloperatør.
Dette er nyttig å ha klart:
Hverdager kl. 09.00–21.00. Gjelder det mobilabonnement, kan dere også fylle ut skjemaet for mobiltilbud.
Faktaopplysningene er kontrollert 26. september 2026 mot NSMs grunnprinsipper for IKT-sikkerhet (2.2, 2.4, 2.5 og 3.2), NSMs anbefaling om SSL-VPN, Wi-Fi Alliance og deres oversikt over 6 GHz, Nkom og Microsoft Learn om nettverk for Teams og Teams Rooms. Firmatelefon.no drives av Norcom Group AS. Gjennomgangen og tilbudet er gratis. Hvem som skal levere nettverket og hva det koster, står i tilbudet før dere bestemmer dere.
